Last ned Kommunikasjonsbarometeret 2026

Kommunikasjonslandskapet er i rask endring. Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å produsere innhold, samtidig som konkurransen om oppmerksomheten øker. Resultatet er en kontinuerlig strøm av informasjon, der troverdighet, relevans og en tydelig avsender har blitt avgjørende for å nå gjennom.

Kommunikasjonsbarometeret 2026 bygger på innsikt fra over 300 kommunikasjonsfagfolk i Norge og gir et tydelig bilde av hvordan rollen utvikler seg, hvilke utfordringer bransjen står overfor, og hva som kreves for å skape reell gjennomslagskraft.

I rapporten kan du lese mer om:

Kommunikasjonsrollens utvikling og fremtid
Kommunikasjonens strategiske innflytelse i organisasjoner
Gjennomslag, synlighet og relevans i dagens medielandskap
Hvordan kunstig intelligens påvirker kommunikasjonsarbeidet
Hva som skal til for å lykkes som kommunikatør i årene som kommer

Cornelia Bjørke-Hill • Kommunikasjonsdirektør, Microsoft Norge

Jeg synes rapporten er særlig interessant fordi den peker på at usikkerheten rundt KI sjelden handler om de tekniske aspektene. I stedet handler det om manglende rammer, uklare retningslinjer og for lite tid til å lære sammen. Dette kjenner vi godt igjen. Vår erfaring er at arbeidet med KI først blir trygt når organisasjonen tar eierskap til hvordan teknologien skal brukes: hva som er tillatt, hva som krever ekstra kontroll, og hva som ikke bør håndteres i verktøyene i det hele tatt.

Kjersti Johannessen • Head of Communications, Hurtigruten

Etter min erfaring handler utfordringer i kommunikasjon ikke alltid om mangel på kompetanse eller verktøy, men om hvor tidlig og i hvilken grad man blir involvert. Skal vi jobbe strategisk, må vi inn når problemene og mulighetene formes, ikke når beslutningene allerede er tatt. Samtidig forplikter det: Vi må også være tydelige på hvilken verdi vi tilfører når vi først er der.

Tone Hansen • Kommunikasjonssjef, Cappelen Damm

Det er ingen tvil om at redaksjonell mediedekning har en betydelig effekt, men vi ser også at dette alene ofte ikke er
tilstrekkelig. Enkeltstående intervjuer i store medier, som VG, gir stor synlighet, men effekten forsterkes betraktelig om budskapet
også utdypes og deles gjennom andre kanaler – som sosiale medier, nyhetsbrev, nettsider og annonser. Publikum trenger å møte budskapet via forskjellige kanaler. Slik sett er mye fortsatt
ved det samme i kommunikasjonsarbeidet: Egne, fortjente og kjøpte kanaler må spille sammen.

Kathrine Remers Hanssen • Seksjonsleder kommunikasjonsavdelingen SSB

Et av de mest interessante funnene i rapporten er spennet mellom aktivitet og gjennomslag. Omtrent halvparten av respondentene publiserer innhold daglig, samtidig som kun 2 av 10 opplever sterkt gjennomslag i medielandskapet. Peker dette på en grunnleggende utfordring? Det er ikke mangel på kommunikasjon, men mangel på effekt. I et mer fragmentert mediebilde er det ikke lenger volum som gir gjennomslag, men relevans, timing og troverdighet.

Anne-Lise Mørch von der Fehr

daglig leder i Kommunikasjonsforeningen

“Det er spennende tider i kommunikasjonsfaget. Kunstig intelligens har på rekordtid gjort sitt inntog i faget vårt og endrer måten vi arbeider på mens jeg skriver dette. Oppgaver som tidligere kunne ta timer, som å transkribere lydopptak eller tekste videoer, utføres nå på sekunder. Selv grammatikkfeil blir rettet umiddelbart.

Denne utviklingen stiller nye krav til oss. Vi må være villige til å endre oss, og vi må bli enda bedre rådgivere for virksomhetene vi jobber i. Vi må forstå omverdenen, virksomheten og teknologien slik at vi kan arbeide strategisk og målrettet.”

Last ned rapporten